Historie
Randaberg IL er en klubb med mye historie. Det første navnet var ikke Randaberg, men Fotballklubben Ørn. Stiftet 10 april 1925 står det i historiebøkene. Den første fotballbanen lå i området Valahaug, like nedenfor dagens Randaberg sentrum. Trygve Grødem var klubbens første formann, mens initiativtager til å starte klubb var Reidar Grødem. Han hadde lært seg om spillet fotball mens han gjorde tjeneste i militæret i Kristiansand. Han spilte litt i Donn før han satte kursen hjem igjen. Først spilte han riktignok i Vidar, men etter en sesong eller to ville han lære randabergbuen spillet med ballen. Det første året var det i overkant av 30 medlemmer. I dag teller Randaberg Idrettslag rundt 2000 medlemmer, og er ett av de største lagene i hele landet.

Navnet Ørn som klubben het i starten var ikke tilfeldig valgt. På den tiden var Ørn fra Horten ganske høyt oppe. For mange var de et forbilde, også på Randaberg. Så Randaberg Ørn skulle klinge godt i folks ører tenkte de som kom på navnet.

Debutkampen ble spilt mot laget ”Terje”, fra Indre Tasta. Ørn scoret to ganger, men motstanderne fra byen scoret fire mål.

Den aller første sesongen endte med fem tap, to uavgjorte kamper og to seire. Dette var klubben ikke så aller verst fornøyd med.

Medlemskontigenten fra både voksne og ungdommen kom godt med. Selv om det bare dreide seg om henholdsvis en og to kroner for ungdom og voksne var dette penger klubben var avhengige av.

En kunne skrevet mye om historien til Randaberg, men vi er litt usikre på ominternett har nok sider....

Uansett; høsten 1933 ble Ørn tatt opp i det som het Norges Landsforbund for idrett og Norges Fotballforbund. Klubben skiftet også navn. Randaberg Fotballklubb ble navnet som skulle vare noen år. Våren 1934 ble første seriekamp spilt. Randaberg FK var i divisjonen som het C, den laveste som var i distriktet. Åpningskampen ble en skikkelig opptur, med seier 6-0 mot Brodd.

Årene gikk, og seire, uavgjort og tap kom på rekke og rad. 1951 ble på mange måter året da klubben satt seg skikkelig. Ny bane på Harestad, der hvor den er i dag ble et samlingspunkt i kommunen. Aktiviteten var stor blant både store og de litt mindre. 800 mennesker omkranset banen da den ble åpnet.

Tiden gikk og noen ble bedre å spille fotball enn andre. Reidar Goa skulle være kjent for ganske mange. Han ble Randabergs første landslagspiller. Han spilte i Randaberg fra 1957 til 1965, før han gikk over til Viking.

Goa debuterte på Randabergs A-lag allerede som 15 åring. I 1959 hadde han gjort seg så bemerket at han fikk sin internasjonale ilddåp. Juniorlandslaget skulle spille kamp mot Danmark på Bislett. 15.000 tilskuere møtte frem, blant annet for å se Reidar Goa fra Randaberg. Norge tapte for øvrig kampen 0-2, men det ble ikke Goas siste kamp med flagget på brystet.

På 60 tallet ble det mer enn bare fotball i Randaberg. Turnen meldte sitt inntog, og ville være med. Det fikk de omtrent uten å levere søknad. Noe av grunnen til det var at idretthuset var ferdig, og gjelden alt for stor. Dermed var turngruppen et faktum, og mer kroner i kontingent et faktum. Siden har det blitt flere grupper. Volleyball, svømming, håndball med mer.

Denne siden dreier seg likevel for det meste om fotball og dens historie i Randaberg. I 1964 kom det som fortsatt regnes som et av de store høydepunktene i Randabergs historie. 3. Runde i cupen mot Sandefjord. Sistnevnte lag med en hel rekke stjerner på laget; den ene Torbjørn Svendsen. Han med flest landskamper i Norge.

Halve Randaberg la turen til Sandefjord denne dagen. Randaberg hang brukbart med, men måtte se seg slått med 1-3. Kampen ble både før og etter skrevet mye om, både i norske og faktisk i danske aviser.

Damene kom på 70-tallet, nærmere bestemt i 1976. Ragnar Goa trente laget den aller første sesongen de deltok i serien. Mulier fra Stavanger var et godt lag, men Randaberg gjorde seg ikke bort den første sesongen, de ble nemlig nummer to.

Ola Randeberg er en man ikke kommer utenom når det skal skrives noen nye ord om Randabergs historie på denne siden. Han er den i klubben som står oppført med flest kamper for Randabergs a-lag. 521 kamper står det respekt av. Allerede som 13 åring spilte han på b-laget, og flere andre lag. En periode spilte han på hele fire lag i Randaberg. I dag er han banemester på stadion, og sjef for både pølser og kaffe i kiosken.

Kjøp og salg av spillere ble ikke vanlig før i 1983. Randaberg hadde ikke mye penger, men skulle de være med måtte også de kjøpe seg spillere. Tidene var bare sånn. Erik Fuglestad er en av spillerne som er solgt fra Randaberg. Den tidligere Viking og Norwich-spilleren ble i sin tid solgt for kroner 100.000 til Viking. Da var det mye penger. Også Olav Vistnes gikk fra Randaberg til Viking, for 60.000 kroner. Av spillere Randaberg kjøpte nevner vi keeper Pål Schieflo. Han ble hentet fra Haugar for 10.000 kroner. Erik Tangen fra Viking, for 20.000 kroner, mens en spiller som Gunnar Øvestad ble hentet fra Sunde for 15.000 kroner. Sistnevnte har 251 kamper for Randaberg.

I dag handler det om å ikke betale noe særlig i overganger. Bosmanspillere populære i mange klubber.

Når en leser historie om Randaberg kan en havne bort i litt ymse ting. Visste du for eksempel at Randaberg skulle spille i eliteserien i 2005? Vi snakker om damefotball, og denne planen ble lagt en eller annen gang. Det har vært mange gode årganger på kvinnesiden i Randaberg, men til eliteserien kom de aldri. I dag spiller Randaberg damer i 3. Divisjon.

Siden vi har bikket over på 2000 tallet går vi dermed inn i en ny periode. A-laget spilte mye i 3. Divisjon, før Fred Ingebrigtsen kom inn og ville bidra. Det ble et viktig bidrag. Med hjelp av hans midler ble spillere med erfaring fra Tippeliga og førstedivisjon hentet inn i en satsing som kostet penger, ganske mye penger. Kjell Inge Bråtveit ble hyret inn som trener i 3. Divisjon, og klubben fikk flere fulltidsspillere. Morgentreninger ble innført, og laget feide gjennom 3. divisjon som de ville.

Kopervik ble slått over to kamper i kvalifiseringen til 2. Divisjon. 1000 tilskuere trosset regnet på Randaberg stadion og hyllet spillerne som hadde klart første mål.

Det endelige målet var Adeccoligaen – i 2010.

Men allerede i 2008 var det mange som mente Randaberg burde ta steget. Laget var sterkt, spilte godt mot antatt bedre lag før serien startet, men skuffet innledningsvis i sesongen.

Flere uavgjorte kamper førte dem bak konkurrenten SIF. SIF ble i tillegg fratatt to poeng for å ha benyttet en spiller ulovlig i tre kamper. I nesten hele sesongen ledet SIF serien, og opprykket glapp for Randaberg. Underveis ble pengene borte, spillerne fristilt og dagtreningene forsvant. Likevel skrev de aller fleste under nye, men mye dårligere kontrakter for resten av sesongen.

Sesongen 2010 kommer for all fremtid som å stå som en fantastisk sesong. Når ingen trodde det, slo guttene til - nærmest helt uventet. Målet var å unngå nedrykk, men Randaberg rykket opp til Adeccoligaen. I den avgjørende kampen på Lassa i Stavanger ble Daniel Lie den store helten da han scoret tre minutter på overtid. Randaberg vant 1-0 foran 700 tilreisende Randaberg-supportere. Det var en fantastisk opplevelse for alle med hjerte i Randaberg IL Fotball. 2010-sesongen var et foreløpig høydepunkt i Randabergs historie.

VIDAR-RIL_165